There’s strength in numbers, and mutualization or pooling is a concrete expression of this principle. It is the action of pooling resources, goods, tools, etc., with economic or ecological objectives in mind. For example, it can be cheaper to rent a good screwdriver, or other objects and utensils you rarely use, than to buy them individually. At the same time, it’s also better for the environment and the preservation of resources: a single object benefits several users, reducing overproduction and its consequences, such as increased greenhouse gas emissions and pollution.  

The principle of pooling has long been the basis in insurance processes, such as risk pooling. An insurance company’s job is to spread the cost of a claim among individuals potentially exposed to the same risk. The insurer periodically collects premiums from all policyholders and uses them to compensate those who have actually suffered a loss.

Banks are based on the same principle. Banks pool everyone’s savings, offering savers a range of benefits and services. In this respect, banks are the realization of the principle of collective savings.

To widen the view, recent studies have also highlighted processes of mutualization between other living organisms: nature is not just a place of competition, there are sometimes surprising forms of collaboration and symbiosis. An example is the “Wood wide web”, the underground network created by fungi joining with plant roots in forests and other plant communities. The relations of fungi and plants are most commonly mutualistic, with all different partners benefiting. 

In our daily lives, we often come across only one example of mutualization, that of libraries for books. But today, we’re starting to share other things, like bikes or “shared” cars, and then lots of other objects, like sound systems, sewing machines and… screwdrivers! And there are still plenty of other objects and resources to be invented. 

Object libraries, which are developing rapidly around the world, apply the principle of mutualization or pooling to objects and tools, and help to limit expenditure and over-consumption.

L’union fait la force, et la mutualisation ou mise en commun est une expression concrète de ce principe. C’est l’action de mettre en commun des ressources, des biens, des outils, etc., dans un but économique ou écologique. Par exemple, il peut être plus économique de louer une bonne perceuse-visseuse, ou d’autres objets et ustensiles que l’on utilise rarement, que de les acheter individuellement. En même temps, c’est aussi meilleur pour l’environnement et la préservation des ressources : un même objet profite à plusieurs utilisateurs, ce qui réduit la surproduction et ses conséquences, comme l’augmentation des émissions de gaz à effet de serre et la pollution.

Le principe de mutualisation est depuis longtemps à la base des processus d’assurance, comme la mutualisation des risques. Le rôle d’une compagnie d’assurance est de répartir le coût d’un sinistre entre les individus potentiellement exposés au même risque. L’assureur collecte périodiquement des primes auprès de tous les assurés et les utilise pour indemniser ceux qui ont effectivement subi un sinistre.

Les banques reposent sur le même principe. Elles mettent en commun l’épargne de chacun et offrent aux épargnants un ensemble d’avantages et de services. En ce sens, les banques sont la concrétisation du principe de l’épargne collective.

Pour élargir la vision, des études récentes ont également mis en évidence des processus de mutualisation entre d’autres organismes vivants : la nature n’est pas seulement un lieu de compétition, il existe parfois des formes surprenantes de collaboration et de symbiose. Un exemple est la “Wood wide web”, le réseau souterrain créé par les champignons qui s’associent aux racines des plantes dans les forêts et autres communautés végétales. Les relations entre les champignons et les plantes sont le plus souvent mutualistes, les différents partenaires en bénéficiant.

Dans notre vie quotidienne, nous ne rencontrons souvent qu’un seul exemple de mutualisation, celui des bibliothèques pour les livres. Mais aujourd’hui, on commence à partager d’autres choses, comme des vélos ou des voitures “partagées”, puis beaucoup d’autres objets, comme des sonos, des machines à coudre et… des perceuses-visseuse ! Et il y a encore beaucoup d’autres objets et ressources à inventer.

Les bibliothèques d’objets, qui se développent rapidement dans le monde, appliquent le principe de mutualisation ou de mise en commun des objets et des outils, et permettent de limiter les dépenses et la surconsommation.

binnenkort

Det er en styrke å være mange, og gjensidiggjøring eller pooling er et konkret uttrykk for dette prinsippet. Det handler om å slå sammen ressurser, varer, verktøy osv. med økonomiske eller økologiske mål for øye. Det kan for eksempel være billigere å leie en god skrutrekker eller andre gjenstander og redskaper du sjelden bruker, enn å kjøpe dem enkeltvis. Samtidig er det også bedre for miljøet og bevaring av ressurser: En enkelt gjenstand kommer flere brukere til gode, noe som reduserer overproduksjon og konsekvensene av dette, for eksempel økte klimagassutslipp og forurensning. 

Prinsippet om pooling har lenge ligget til grunn for forsikringsprosesser, for eksempel risikopooling. Forsikringsselskapets oppgave er å fordele kostnadene ved en skade på personer som potensielt er utsatt for den samme risikoen. Forsikringsselskapet samler med jevne mellomrom inn premier fra alle forsikringstakere og bruker dem til å kompensere dem som faktisk har lidd et tap.

Banker er basert på samme prinsipp. Bankene samler alles sparepenger og tilbyr sparerne en rekke fordeler og tjenester. I så måte er bankene virkeliggjøringen av prinsippet om kollektiv sparing.

For å utvide perspektivet har nyere studier også satt søkelyset på gjensidige prosesser mellom andre levende organismer: Naturen er ikke bare et sted for konkurranse, det finnes noen ganger overraskende former for samarbeid og symbiose. Et eksempel er “Wood wide web”, det underjordiske nettverket som skapes av sopp og planterøtter i skoger og andre plantesamfunn. Forholdet mellom sopp og planter er som oftest gjensidig, og alle de ulike partnerne drar nytte av det.

I det daglige møter vi ofte bare ett eksempel på gjensidighet, nemlig biblioteker for bøker. Men i dag begynner vi å dele andre ting, som sykler eller “delte” biler, og mange andre gjenstander, som lydanlegg, symaskiner og… skrutrekkere! Og det finnes fortsatt mange andre gjenstander og ressurser som kan oppfinnes.

Gjenstandsbibliotekene, som er i rask utvikling over hele verden, anvender prinsippet om gjensidiggjøring eller pooling på gjenstander og verktøy, og bidrar til å begrense utgifter og overforbruk.